Fordypningsoppgaver, uke 20

Kroppens immunforsvar

19.
Finn ut så mye du kan om kyssesyken(mononukleose).
- Kyssesyken er en smittsom virussykdom som blir karakterisert ved halsbetennelse, trøtthet og hovene lymfekjertler. Sykdommen rammer ofte mennesker mellom 10 og 25 år, og det finnes egentlig ikke noe behandling mot den, men man prøver å lindre følgene av den. Som oftest forløper den godartet. Man kan få kyssesyken ved å bli smittet av en person gjennom spytt, det er derfor sykdommen har fått navnet kyssesyken. Man kan også bli smittet direkte ved å drikke av samme flaske eller dele en røyk. Tiden fra man er blitt smittet til man blir syk kalles inkubasjonstid, og den er på 30-50 dager. Kjennetegn på kyssesyken er; halsbetennelse, feber og svette, muskelsmerte, hodepine, hovene lymfeknuter, vondt i magen pga. utvidet milt, forstørret lever og utslett(de som er uthevet får alle som har sykdommen, og det er dette som gir legen mistanke om sykdommen). Legen finner ut om der ER kyssesyken ved blodprøver og prøver fra halsen. Ved kyssesyke er det en stor risiko for at det kan skje skalder på milten, og det frarådes derfor sterkt å drive med fysisk sportslig aktivitet til inntil fire uker etter at sykdommen er overstått. Man vil føle seg trøtt og sliten etter sykdommen, og det går som regel flere måneder før man er helt på topp igjen etter å ha hatt sykdommen.

20.
Finn ut hva probiotiske bakterier er og fortell om disse.
- Probiotiske bakterier er bakterier som hjelper magen med å opprettholde balanse og beskyttelse mot mageproblemer. Disse bekteriene er tilsatt i Biola og Cultura her i Norge, men kan også kjøpes i kapselform.

21.
Fugleinfluensa.
- Er et influensavirus som i få tilfeller kan smitte over til mennesker. Det er et dyrevirus som i de fleste tilfeller fører til døden. Rammer ofte høns og ender. Sykdommen kan spres til mennesket via fuglens avføring, men også hvis fuglekjøttet ikke er ordentlig oppvarmet før det spises. Sykdommen kan utslette fuglesorter helt, og den bekjempes ved massenødslakting. Det finnes en vaksine mot fugleinfluensa, men i og med at det kreves en mutasjon av viruset for å kunne smitte mennesket, er man ikke sikker på hvordan denne vaksinen vil virke mot viruset siden det har forrandret seg. For at en person skal kunne bli syk av fugleinfluensa må den ha både vanlig influensa og fugleinfluensa for at de skal kunne blande seg og bryte ut.

Kilder:
-wikipedia.no
-google.no

Søkeord:
- Kyssesyken
- Probiotiske bakterier
- Fugleinfluensa

Arbeidsoppgaver, uke 19

Kroppens immunforsvar

1. Hva er felles for alle infeksjonssykdommer?
- Alle infeksjonssykdommer skyldes bittesmå intrengere i kroppen. Det er særlig bakterier og virus som forårsaker disse sykdommene.

2. Forklar disse ordene og gi minst et eksempel på hvert:
a) Infeksjon:
- Oppstår når virus eller bakterier trenger seg inn i kroppen vår, og formerer seg. Eks: Lepra(spedalskhet)
b) Mikroorganisme:
- Virus og bakterier f. eks. kalles dette fordi de er så små at man bare kan se de med hjelp av mikroskop.
c) Pest:
- Begrep brukt om epidemiske sykdommer. Eks: Svartedauen
d) Farsott:
- Friske mennesker blir syke og dør innen ett døgn. Når sykdommer spres så fort kalles det farsott. Eks: Kolera.

3. Forklar og gi minst et eksempel:
a) Kronisk sykdom:
- En langvarig sykdom. Eks: Multippel Sklerose (MS)
b) Akutt sykdom:
- Sykdom som kommer brått og er kortvarig. Eks: Hjerteslag
c) Pandemi:
- Sykdom som rammer mennesker i et stort geografisk område. Eks: Asiasyken og Hongkongsyken.
d) Epidemi:
- Utbrudd av sykdom blandt en større folkegruppe. Eks: Spanskesyken og svartedauen.

4. Hvordan kan du bidra til å beskytte deg mot mageproblemer når du reiser til varmere strøk? Nevn minst tre ting.
- Spise youghurt eller andre produkter med melkesyre.
- Melkeprodukter med spesielle bakterier tilsatt.
- Tabeletter med melkesyre.
Hvorfor melkesyre? Fordi melkesyre kan utkonkurrere skadelige bakterier i fordøyelsessystemet vårt.

5. Hva er toksiner?
- Giftige stoffer fra bakterier. Kan føre til mage- og tarmsykdommer.

6. Hvordan formerer bakteriene seg?
- Bakterier består av en celle, og når den formerer seg deles den i to. Dette kan skje så ofte som hvert 20. minutt.

7. Ta utgangspunkt i en bakterie som formeres hvert 30. minutt. Hvor mange bakterier er det da etter
a) To timer?
- 16 stk.
b) Ett døgn?
- 2^48 (2 opphøyd i 48)

8. Gi en kort forklaring på hva som skiller virus fra bakterier.
- Virus er enda minder enn bakterier. Virus er ikke celler, og trenger andre levende celler for å kunne formeres. Bakterier derimot, klarer dette selv.

9. Finn minst fem dykdommer som forårsakes av virus!
- Vorter, munnsår, forkjølelse, influensa, vannkopper og kyssesyke.

10. Hva menes med kroppens ytre forsvar, og hva består det av?
- Det forsvarer oss mot skadelige bakterier og virus, og består av huden, slimhinnene, magesyre og flimmerhår.

11. Hva består kroppens indre forvar av?
- Immunforsvaret. Her spiller de hvite blodcellene våre en stor rolle.

12. Hva vil det si å være immun mot en sykdom?
- Noen hvite blodceller kan spise opp inntrengere, og noen lager antistoffer som er i blodet en stund. Og når det fortsatt finnes antistoffer i kroppen vår og inntrengere blir ødelagt når de igjen prøver å angripe, er man immun.

13. Hva er allergi? Hvilke allergier har jeg hørt om?
- Allergi er kort sagt overfølsomhet mot spesielle stoffer, man tåler det rett og slett ikke. Eksempler kan være pollen fra bjørk, burot og gress. Andre er kanskje allergiske mot dyrepels(flassen i den), mens andre reagerer på mat, drikke eller støv.

14. Hva er antibiotika?
- Stoffer som dreper eller hemmer sykdomsfremkallende mikroorganismer. Eks: Penicillin.

15. Hvorfor virker ikke antibiotika mot vanlig forkjølelse eller influensa?
- Antibiotika dreper ikke virus, og kroppen må derfor forkjempe disse sykdommene med sitt eget forsvarsystem.

16.
a) Hva mener vi med at bakterier kan bli resistente mot antibiotika?
- Bakteriene forrandrer seg fort, og forandrer egenskaper. Og hvis det kommer en ny egenskap som er til fordel for bakterien tar det ikke lang tid før vi har en ny type bakterie. Dette skjedde på slutten av 1940-årene; det kom en bakterie som produserte et stoff som beskyttet dem mot penicillin, altså bakterien hadde blitt motstandsdyktig mot antibiotika.
b)Hva er multiresistente bakterier?
- Bakterier som er motstandsdyktige mot flere typer antibiotika.

17.
a)Hvorfor bør legene være varsomme med å gi antibiotika til pasienter hvis det ikke er helt nødvendig?
- Fordi hvis man spiser antibiotika mot alle sykdommer kan man bli resistent, altså motstandsdyktig. Og immunforsvaret blir også derfor svekket, siden det ikke får prøvd å bekjempe sykdommen selv.
b)Hva menes med å forebygge sykdom?
- At vi kan "lure" immunforsvaret til å tro at vi er immun mot spesielle bakterier eller virus uten å ha vært syk. Det kan da sprøytes inn døde eller ødelagte bakterier eller virus i blodet. Dermed bygger de hvite blodcellene opp antistoffer og hukommelsesceller slik at vi blir immun mot sykdommen en viss periode.

18. Hva er parasitter?
- Parasitter er en organisme, også kalt snylter, som lever inni en annen organisme. Den spiser og får næring fra denne uten å hindre denne organismen i noe. Som oftest ender det med at denne "verten" dør pga. parasitten.

Lekse, uke 17

Lys og farger

5.21

Når vi fokuserer med ett fotoapparat, regulerer vi avstanden mellom linsen og filmen. Hvordan skjer fokuseringen i øynene våre?

- Lyset som kommer inn i øyet, blir brutt i hornhinna og i væskerommet bak hornhinna. Etter å ha passert pupillen, går lyset videre gjennom øyelinsen. Denne konvekse linsen samler lyset til ett bilde bakerst i øyet, på netthinna. Linsen fokuserer lyset, slik blir bildet skarpt. I motsettning til kameralinsen, som beveger seg inn eller ut for å få bildet skarpt, er det i øyet linsen som forandres når øyet fokuserer.

5.22

Se på figuren i oppgaven.

a) Er Jon nærsynt eller langsynt?

- Han er nærsynt.

b) Hva slags type linser bør Jon ha i brillene sine?

- Konkav linse.

c)Tegn en figur som viser hvordan lysstrålene brytes i brillene og øynene når Jon har fått riktige briller.

5.23

a)Hvilke to typer sanseceller finner vi i netthinna?

- Tapper og staver.

b)Hvilken funksjon har de to typene celler?

-Tapper oppfatter lys. Staver oppfatter gråtoner, svart og hvitt.

Lekse, uke 15

LYS OG FARGER

5.12
a) Optiske fibre kan brukes til å overføre telefonsamtaler. Hva er fordelen med å bruke optiske fibre i stedet for de gammeldagse telefonkablene?

- Fordelen er at signalene ikke forstyrres, så signalene trenger ikke fornyes så ofte som de trengs med gamle kabler. Da må signalene fornyes hver 1,5 km, mens med optiske fibre i ledningen trengs de bare fornyes hver 100 km. Optiske fibre gjør også at ledningene ikke blir så tunge og tykke.

b)

Se på internett eller i andre oppslagsverk. Finn to eksempler på hva slike fibre blir brukt til i forbindelse med medisinske undersøkelser.

- De blir brukt under operasjon, slik at legen kan se hva han gjør inni kroppen. De blir også brukt når kroppsdeler som ikke er tilgjengelige uten kirurgi, skal undersøkes.

5.14

En samlelinse(konveks linse) her brennvidden 5 cm.

a) Tegn en figur som viser hva vi mener med brennvidden til linsen.

Denne fantastiske tegningen er lånt av bestevenn Christina<3

Se på hennes flotte blogg her:

www.billingnam.blogspot.com

b)Samlelinsen kan brukes som forstørrelsesglass. Hvor nær linsen må det vi skal se på, være da?

- Avstanden må være mindre enn brennvidden.

c)Hvordan blir bildet hvis vi holder linsen 15 cm unna det vi ser på?

- Bildet blir forminsket, fordi det er lengere unna linsen enn det brennvidden er på.

Lekse, uke 14

LYS OG FARGER

5.2

Sindre står ute og ser på en blomst. Hva er den beste forklaringen på hva som skjer?

A - Det går stråler fra Sindres øyne på blomsten.
B - Sola lyser på blomsten. Noe av lyset sendes videre fra blomsten til Sindres øyne.

C - Det går stråler fra Sindres øyne til blomsten og tilbake til øynene igjen.

D - Sola lyser på blomsten, på Sindre og alt omkring. Det blir lyst slik at Sindre kan se blomsten.

E - Sola sender lys til Sindres øyne. Noe av lyset sendes videre til blomsten, slik at Sindre ser den.

5.3

Studer bildet og skriv av tabellen. Fyll inn så mange som mulig av gjenstandene fra tegningen i tabellen:

5.4

Mona står 1 m fra et speil og speiler seg. Hun ser ikke den nederste kanten av kjolen sin, og går lenger fra speilet for å se kanten. Hva skjer?

- Når hun står lenger fra speilet, kan hun...

A ...se akkurat like mye av kjolen.

B ...se den nederste kanten av kjolen

C ... se mindre av kjolen enn tidligere

5.6

a) Hva skjer med bildet av en gjenstand når vi bruker et konvekst speil?

- Den bli forminsket.

b)Gi et eksempel på hva vi bruker et konvekst speil til.

- Trafikkspeil i veikryss, slik at bilføreren får overskikt over hele veikrysset ved å se i speilet.

5.8

Lyset skifter retning når det går fra luft inn i for eksempel vann eller glass. Hva er grunnen til det?

- Fordi lyset beveger seg saktere i vann enn i luft, og det fører til at lyset brytes når det går fra luft til vann eller vann til luft.

5. 9

Bildet viser en lysstråle som går fra luft mot glass. Noe av lyset blir brutt, og noe reflektert. Vinklene er merket av med ulike bokstaver. Hvilken av vinklene er innfallsvinkel, hvilken er brytningsvinkel, og hvilken er refleksjonsvinkel?

- A er innfallsvinkel, B er refleksjonsvinkel og C er brytningsvinkel.

Læringsmål, uke 11

Gener og arv

1. Jeg vet hva fosterdiagnostikk er, og kan diskutere dette emnet.
- Fosterdiagnostikk er en måte å undersøke om fosteret har noen sykdommer eller liknende når det blir født. Kan skje på forskjellige måter, og man kan bl.a få kromosonanalyse, DNA-analyse og noen biokjemiske analyser. Man tar ut celler fra fosteret og studerer de.

2. Jeg kan delta i en diskusjon om genmanipulert mat, etikk osv. med både fordeler og ulemper.
- Fordeler:
- Holdbarheten blir lengere.
- Maten ser bedre ut, kan få friskere farge, være fastere o. l.
- Ulemper:
- Ikke naturlig.
- Noe av den naturlige smaken kan bli borte.
- Ikke etisk riktig i forhold til mat fra naturen.

3. Jeg vet hva hovedoppgavene til Bioteknologinemda er.
- Hovedoppgavene er å se at all forskning og prøving på bioteknologi og genteknologi går riktig for seg, i forhold til regelverk og liknende.

Kilder:
http://www.daria.no/skole/?tekst=3919
http://www.bion.no/mandat.shtml
- Foreldre og foresatte

Læringsmål, uke 10

Gener og arv


1. Jeg kan forklare hvordan man genmodifiserer organismer.
- Når noe genmodifiseres betyr det at organismet får ekstra gener, at noen forsvinner eller at noen forrandres.
Eks: Organismene i tomater.
Hvis man snur det genet i tomatene som gjør at de blir myke når de modnes, slutter det å virke, og tomatene blir ikke myke. Derfor kan de stå i åkeren helt til de er modene.


2. Jeg kan gi eksempler på mat som er genmodifisert og årsaken til det.
- Tomater for at de ikke skal bli myke.
- Soyabønner for at de skal tåle ugressmiddel.


3. Jeg kan diskutere og komme med fordeler og ulemper når det gjelder genmodifisering av mat/planter.
Fordeler:
- Lengere holdbarhet.
Ulemper:
-Ikke naturlig


4. Jeg kan bruke modeller til å forklare hvordan insulin produseres.
- Man starter med å overføre genet for insulin fra en celle til en bakterie. DNA-molekylet som produserer proteinet insulin tas ut av menneskecellen og plasmidet(ringformet DNA) tas ut av bakterien. En bit fra DNA'et og en bit fra plasmidet kuttes av et enzym, og et nytt enzym kommer og sørger for at dette nye genet kobles inn i plasmidet. Dette plasmidet blir tatt opp av en ny bakterie. Denne bakterien deler seg, og det produseres nå mange bakterier med insulingenet i seg, disse produserer nå masse insulin.
Se modeller på hvordan insulin produseres på www.viten.no

5. Jeg vet hvorfor og hvordan DNA kan hjelpe til med å oppklare kriminalsaker.
- Hvis etterforskerene har et hårstrå eller litt spytt fra den mistenkte kan de tilsette PRC. Dette stoffet kopierer enkelte DNA og forstørrer områder mange ganger. Hvis man fører det gjennom en elektrolyse, og bruker UV-lys, kan man se etter mønster i DNA'et mellom den mistenkte og funn på åstedet.

6. Jeg vet hva en gentest er, hvilke svar en slik test kan gi og hvilke svakheter en slik test har.
- En gentest er en undersøkelse som kartlegger hvilke genvarianter et menneske har. Gentester kan påvise om du er syk eller har en genfeil som gjør at du kommer til å bli syk senere i livet, eller om barna dine kan arve det. Svakheten ved slike tester kan være at man får vite at man har en alvolig, uhelbredelig sykdom som har døden til følge. Det er ikke sikkert det er like lurt å få vite om man er syk.


7. Jeg kan diskutere og komme med fordeler og ulemper når det gjelder gentesting av mennesker for å påvise/"frikjenne" sykdommer.
- Fordeler:
- Om man har en sykdom man kan motvirke på et vis, ved f. eks. kosthold, trening og liknende, kan det være lurt å være klar over det.
- Ulemper:
- Hvis man finner ut at man har en alvolig, dødelig sykdom, som ikke kan helbredes, er det ikke sikkert det er så lurt å få vite det.
Man burde tenke nøye igjennom om man er villig til å ta en gentest, både gjennom fordelene og ulempene.