Naturfagslekse, uke 49

Karbonkjemi
3.17
a) Tegn strukturformelen til tre etenmolekyler og bruk tegningen til å forklare hvordan etenmolekyler kan hekte seg sammen i kjeder.

->
Disse tegningene er lånt av Susanne Bakkebø.
Se på hennes fantastiske blogg:
www.bakkeboe.blogspot.com

- Det går bort et hydrogen på to av etenene, og den ene dobbeltbindingen går bort på det siste etenet. De to ledige bindingene går inn der en ene dobbeltbindingen har stått før, slik at de kobles sammen til en kjede. Man vil få to hydrogener til overs når man gjør det på denne måten, men det finnes veldig mange måter å gjøre det på, bare det er riktig antall koblinger fra de forskjellige atomene.

b) Hva er navnet på den polymeren som dannes?
- Polyeten.

c) Eksempel på hva polyeten kan brukes til:
- Kjøkkenutstyr
- Plastikkposer
- Plastleker
- Plastflasker


d) Hvorfor han ikke etanmolekyler danne polymerer?
- Fordi de ikke har noen dobbeltbindinger, og har da ingen å løsne.

3.19
Hvorfor er det mer betenkelig å lage gjennstander av PVC enn av polyeten?
- PVC er stivere og lettere å sette farge på.

3.20
Plaststoffer blir i dag brukt som materiale til mange ting som tidligere ble laget av andre stoffer.
a) Hvilke fordeler og ulemper ser du ved å bruke :

1. Plastposer av polyeten i stedet for papirposer?
-Fordeler: Vanntett, tåler mer.
Ulemper: Ikke nedbrytbare.

2.Takrenner av PVC i stedet for metall?
-Fordeler: Lettere produkter.
Ulemper: Forurensende.

3. Plastflasker av polyeten i stedet for glassflasker.
-Fordeler: Kan gjennvinnes. Lett å forme og strekke.
Ulemper: Råtner aldri. Skader narturen når det knuses.

4. Gulvbelegg av PVC i stedet for tregulv.
- Fordeler: Billigere. Varer lenger. Tåler mer. Vanntett.
Ulemper:Ikke vanntett. Dyrt.

b) Hvorfor tror du sko, skistøvler eller kjeler ikke blir laget av plast?
- Fordi det ikke er elastisk nok og at det smelter ved høy tempratur.

3.21
Hva står forkortelsen KFK for, og hvorfor har stoffet dette navnet?
- Klorfluorkarbon, det heter dette fordi det består av klor, flour og karbon.

3.22
a) Hvilke egenskaper har KFK-gassene som gjør at det er fordelaktig å bruke i mange sammenhenger?
- De spaltes når de kommer opp i høyere luftlag, og de frie kloratomer dannes. Disse går til angrep på ozonlaget, ved at de bryter opp O3-bindingene. De fester seg ikke, men hopper rundt fra molekyl til molekyl og ødelegger mange O3-molekyler. Det gjør at ozonlaget tilslutt brytes ned.

b) Hva har KFK-gassene vært brukt til?
- Drivgass på spraybokser og som kjølemiddel i fryseskap og lignende.

c) Hvorfor er ikke KFK-gasser lenger i bruk i Norge?
- Fordi Norge, etter at det ble kjent at de var skadelige for ozonlaget, har forpliktet seg til å stoppe utslippen av giftige KFK-gasser.

Naturfagslekse, uke 48

Karbonkjemi

3.12

Kopier de to rekkene nedenfor i arbeidsboka de, og tegn streker mellom de navnene som hører sammen.

3.13

Hva er en dobbeltbinding?

- Når atomene deler to elektronpar, kalles det dobbeltbinding. Dobbeltbindinger finnes i alkener, og gjør de mye mer reaktive enn alkaner.

3.16

a) Hvilket hydrokarbon brukes aller mest som råstoff i kjemisk industri?

- Eten

b) Har du noen forklaring på hvorfor akkurat dette stoffet er et så viktig råstoff?

- Fordi det reagerer lett med andre stoffer, og det har lett for å slå seg sammen med andre stoffer.

Lekse, uke 47

Karbonkjemi

3.5

a)Tegn en modell av et karbonatom med kjerne og elektroner.

- Karbonatomet

-6 protoner

-6 elektroner(to i det innerste skallet og fire i det ytterste)

b) Hvor mange andre atomer kan ett karbonatom danne bindinger til samtidig?

- Et karbonatom kan danne bindinger til 4 andre atomer, fordi det har 4 leldige plasser i det ytterste skallet.

3.8

Hvilke av påstandene nedenfor om hydrokarboner er sann?
A Hydrokarboner inneholder vann

B Hydrokarboner er bygd opp av hydrogenatomer og karbonatomer.

C Hydrokarboner er uorganiske forbindelser.

D Hydrokarboner er bygd opp av hydrogenatomer, oksygenatomer og karbonatomer.

3.9

a)Bytt ut de kjemiske formlene nedenfor med stoffenes navn.

A C2H6 - ETAN

B C4H10 - BUTAN

C C8H18 - OKTAN

D C5H12 - PENTAN

b) Hvilken del av navneter den samme for alle stoffene i spørsmål a?

- Alle stoffene slutter på -an . Eks: Propan, Metan, Etan osv.

3.11

Hva betyr det at en væske er flyktig, og hva er den motsatte betegnelsen?

- Når en væske er flyktig, betyr det at den fordamper lett. Den motsatte betegnelsen er viskøse, da er væsken seig.

Karbonkretsløpet. Lekse, uke 45

Karbonkretsløpet.

For 200 år siden var jeg et karbon i et lite frø i en kongle. Det gikk mange, mange, mange år, men etterhvert vokste det opp ett lite tre. Treet vokste seg stort, og fikk mange fine blader om våren. Men en dag kom det plutselig et menneske og hugde ned treet. Treet ble sendt til en fabrikk hvor de lagde papir. Her ble det bandet inn mange andre stoffer, og jeg og vennene mine ble omgjort til et ark. Arket ble sendt til en skole, hvor det ble skrevet en melding på. Arket med meldingen ble sendt hjem til Pål sin far. Pål ville ikke gi den til faren sin, så han brandt arket på et bål. Der ble jeg omgjort til karbondioksid, og fløy opp i lufta. Etter noen uker i lufta ble jeg tatt inn i fotosyntesen av en rapsblomst på en blomstereng. Når treskeren kom og høstet blomstene, ble de presset til rapsolje og helt på flasker. Jeg ble solgt på Meny, som rapsolje, og brukt til å bake boller. Så nå ligger jeg her da, i magen til Sara...




Dette flotte bildet har jeg lånt av min kjære bestevenn, Anita Conradsen<3
Se på hennes flotte blogg:
www.aconsnam.blogspot.com

Lekse, uke 45 - Karbonkjemi

3.1
Nedenfor finner du tre rekker med stoffer. I hver rekke er det bare ett stoff som ikke inneholder karbon. Hvilke stoffer er det?
a) Sukker. Koksalt. Propangass. Alkohol. Plast. Soda(natriumkarbonat)
b) Asfalt. Kalkstein. Karbondioksid. Stivelse. Tre. Ammoniak.
c) Rustfritt stål. Blod. Bronse. Bensin. Eddik. Karbondioksid. Bomull.

3.2
a) Hva er et kunstig stoff?
- Et stoff som er kustig fremmstilt i labratoriumer.

b)Lag en liste over fem stoffer du mener er kunstige. Sammenlikn med andre i klassen. Er dere enige i alle forslagene?
- Tennbrikketter
- Stearin
- Plastikk
- Fyrstikktuppen
- Neglelakk

Naturfagslekse, uke 43

Vannkrisen i Oslo

Når det ble meldt om parasitter i drikkevannet gikk befolkningen i Oslo by berskjerk. De kjøpte opp alt som var å få tak i av drikkevann i sentrumsbutikkene. Det ble til og med fraktet drikkevann fra andre byer i nærheten av Oslo, fordi vannmangelen var så stor. Mattilsynet oppdaget dette, men ga ikke beskjed til Oslo kommune før etter 11 dager. Det ble store misforståelser som vakte oppsikt da bla. Helseminister Sylvia Brustad ble varslet når hun først leste det på tekst-tv. Sykehuset følte seg også sviktet. De fant det også gjennom media. Oslo kommune beklager så mye, og lover å forbedre seg til en evt. ny katastrofe.

Hva har skjedd/skjer i Oslo om dagen?
- Det ble funnet parasitter i Maridalsvannet. Dette er en stor krise for mange mennesker i Oslo. Maridalsvannet gir nemlig drikkevann til mange boliger i Oslo.

Hvilke konsekvenser får dette?
- Man kan bli syk av å drikke det. Men det som er spesielt ved dette er at sykdommen kan være i kroppen flere uker uten at den bryter ut. Og når den først bryter ut, blir man veldig syk. Dette kan få følger senere i livet, og man hører skrekkhistorier om mennesker som fortsatt går til behandlig etter vannkatastrofen i Bergen, tross i at det var for en del år siden.

Hvilke tiltak settes inn?
- Man ble bedt om å la vannet fosskoke i minst 3 minutter før man skulle bruke det. Man ble også advart mot å svelge for mye vann når man dusjet. Kaffekoker ble ikke godkjent som bakteriedrepende tiltak.

Det ble søndag, 21. oktober, meldt om at vannet igjen var friskmeldt og at alt var som normalt igjen.

Linker til namlekse, uke 43

Vannkrisen i Oslo ble søndag avverget : Vannet er nå friskmeldt!

Her er noen linker til sider hvor det står mer om det:

http://www.nrk.no/nyheter/1.3804442

http://www.helgeland-arbeiderblad.no/riksnyheter/article3068114.ece
http://www.dagsavisen.no/innenriks/article318665.ece

http://www.forskning.no/Artikler/2007/oktober/1192784721.57

http://www.hegnar.no/nyhetsoversikt/article231257.ece

http://www.tu.no/natur/article117659.ece

http://pub.tv2.no/nettavisen/innenriks/article1396450.ece

Naturfagslekse, uke 42

1.16

Vi sier gjerne at føre var- prinsippet bør gjelde i vår omgang med naturen. Hva innebærer prinsippet?

Prinsippet innebærer at vi må tenke på forurensningskonsekvensene av det evt. gjødsling kan gjøre FØR vi gjødsler. Ikke etter. Det er mye vanskligere å "ordne opp" igjen etter man har gjort det, enn det det er å finne en annen løsning.. Det er lett å være etter-på-klok, men det er faktisk sånne ting som dette som er lurt å tenke på/ta hensyn til når vi skal forurense miljøet mindre. Dette går nemlig hardt utover grunnvannet vårt, og det er ikke bra.

1.17
Nevn de to viktigste stoffene som forårsaker eutrofiering(overgjødsling)?
- Fosfat og nitrat er de to viktigste stoffene som forårsaker overgjødsling.

Logg fra dagen på Karlsvika

Først kom vi ned til Karlsvika, og ble delt opp i 6 grupper. Vi hadde først litt undervisning inne på skolen før vi fikk utdelt sjemaer om det vi skulle gjøre den dagen, denne undervisningen gikk bland annet på hva som skjedde i Tjernobyl i 1986. Dette gikk nemlig hardt utover Norge, siden været kom fra øst akkurat den dagen, og tok med seg mye radioaktivt søppel i regnet. Det er derfor det ble opprettet en miljøstasjon som måler og observerer miljøet, på Karlsvika. Det gikk ut på å undersøke vannet, tempraturen i lufta/vannet, fisken i området osv. Dette sjemaet gikk vi i gjennom sammen med Sven Åge, som er lærer der, før vi startet.

Vi startet med å hente ruser ute med båten. Vi hentet to stykker, og fikk en del fisk, krabber, sjøstjerner etc. Og blandt annet en stakkars Storskarv som hadde forvillet seg inn i rusen. Dette telte vi opp og førte inn i sjemaet.

Etter vi hadde gjort dette med rusene, var det vår tur til å måle vindstyrke, saltpromillen i vannet, tempraturen i vannet og i lufta og luftkvaliteten.

Etter spisepausen startet vi opp i klasserommet igjen, hvor Sven Åge fortalte litt om forskjellige garn. Etter det fikk vi være med ut å hente garn. Men dessverre fikk ikke vi noe fisk, bare en krabbe. Mens vi var ute i båten målte vi klarheten på vannet, evt. lukt, og farge. Når vi kom på land var det de andre gruppene sin tur å hente garn. Det fikk mer fisk enn oss.

Vi avsluttet dagen i klasserommet hvor vi fikk stille spørsmål om det vi evt. lurte på.

På denne linken kan du se resultatene vi fikk:
http://www.miljolare.no/karlsvika/
Under "Registreringer fra Karlsvikodden"

Det var en vellykket dag!