Kroppens immunforsvar
19.
Finn ut så mye du kan om kyssesyken(mononukleose).
- Kyssesyken er en smittsom virussykdom som blir karakterisert ved halsbetennelse, trøtthet og hovene lymfekjertler. Sykdommen rammer ofte mennesker mellom 10 og 25 år, og det finnes egentlig ikke noe behandling mot den, men man prøver å lindre følgene av den. Som oftest forløper den godartet. Man kan få kyssesyken ved å bli smittet av en person gjennom spytt, det er derfor sykdommen har fått navnet kyssesyken. Man kan også bli smittet direkte ved å drikke av samme flaske eller dele en røyk. Tiden fra man er blitt smittet til man blir syk kalles inkubasjonstid, og den er på 30-50 dager. Kjennetegn på kyssesyken er; halsbetennelse, feber og svette, muskelsmerte, hodepine, hovene lymfeknuter, vondt i magen pga. utvidet milt, forstørret lever og utslett(de som er uthevet får alle som har sykdommen, og det er dette som gir legen mistanke om sykdommen). Legen finner ut om der ER kyssesyken ved blodprøver og prøver fra halsen. Ved kyssesyke er det en stor risiko for at det kan skje skalder på milten, og det frarådes derfor sterkt å drive med fysisk sportslig aktivitet til inntil fire uker etter at sykdommen er overstått. Man vil føle seg trøtt og sliten etter sykdommen, og det går som regel flere måneder før man er helt på topp igjen etter å ha hatt sykdommen.
20.
Finn ut hva probiotiske bakterier er og fortell om disse.
- Probiotiske bakterier er bakterier som hjelper magen med å opprettholde balanse og beskyttelse mot mageproblemer. Disse bekteriene er tilsatt i Biola og Cultura her i Norge, men kan også kjøpes i kapselform.
21.
Fugleinfluensa.
- Er et influensavirus som i få tilfeller kan smitte over til mennesker. Det er et dyrevirus som i de fleste tilfeller fører til døden. Rammer ofte høns og ender. Sykdommen kan spres til mennesket via fuglens avføring, men også hvis fuglekjøttet ikke er ordentlig oppvarmet før det spises. Sykdommen kan utslette fuglesorter helt, og den bekjempes ved massenødslakting. Det finnes en vaksine mot fugleinfluensa, men i og med at det kreves en mutasjon av viruset for å kunne smitte mennesket, er man ikke sikker på hvordan denne vaksinen vil virke mot viruset siden det har forrandret seg. For at en person skal kunne bli syk av fugleinfluensa må den ha både vanlig influensa og fugleinfluensa for at de skal kunne blande seg og bryte ut.
Kilder:
-wikipedia.no
-google.no
Søkeord:
- Kyssesyken
- Probiotiske bakterier
- Fugleinfluensa
torsdag 15. mai 2008
onsdag 7. mai 2008
Arbeidsoppgaver, uke 19
Kroppens immunforsvar
1. Hva er felles for alle infeksjonssykdommer?
- Alle infeksjonssykdommer skyldes bittesmå intrengere i kroppen. Det er særlig bakterier og virus som forårsaker disse sykdommene.
2. Forklar disse ordene og gi minst et eksempel på hvert:
a) Infeksjon:
- Oppstår når virus eller bakterier trenger seg inn i kroppen vår, og formerer seg. Eks: Lepra(spedalskhet)
b) Mikroorganisme:
- Virus og bakterier f. eks. kalles dette fordi de er så små at man bare kan se de med hjelp av mikroskop.
c) Pest:
- Begrep brukt om epidemiske sykdommer. Eks: Svartedauen
d) Farsott:
- Friske mennesker blir syke og dør innen ett døgn. Når sykdommer spres så fort kalles det farsott. Eks: Kolera.
3. Forklar og gi minst et eksempel:
a) Kronisk sykdom:
- En langvarig sykdom. Eks: Multippel Sklerose (MS)
b) Akutt sykdom:
- Sykdom som kommer brått og er kortvarig. Eks: Hjerteslag
c) Pandemi:
- Sykdom som rammer mennesker i et stort geografisk område. Eks: Asiasyken og Hongkongsyken.
d) Epidemi:
- Utbrudd av sykdom blandt en større folkegruppe. Eks: Spanskesyken og svartedauen.
4. Hvordan kan du bidra til å beskytte deg mot mageproblemer når du reiser til varmere strøk? Nevn minst tre ting.
- Spise youghurt eller andre produkter med melkesyre.
- Melkeprodukter med spesielle bakterier tilsatt.
- Tabeletter med melkesyre.
Hvorfor melkesyre? Fordi melkesyre kan utkonkurrere skadelige bakterier i fordøyelsessystemet vårt.
5. Hva er toksiner?
- Giftige stoffer fra bakterier. Kan føre til mage- og tarmsykdommer.
6. Hvordan formerer bakteriene seg?
- Bakterier består av en celle, og når den formerer seg deles den i to. Dette kan skje så ofte som hvert 20. minutt.
7. Ta utgangspunkt i en bakterie som formeres hvert 30. minutt. Hvor mange bakterier er det da etter
a) To timer?
- 16 stk.
b) Ett døgn?
- 2^48 (2 opphøyd i 48)
8. Gi en kort forklaring på hva som skiller virus fra bakterier.
- Virus er enda minder enn bakterier. Virus er ikke celler, og trenger andre levende celler for å kunne formeres. Bakterier derimot, klarer dette selv.
9. Finn minst fem dykdommer som forårsakes av virus!
- Vorter, munnsår, forkjølelse, influensa, vannkopper og kyssesyke.
10. Hva menes med kroppens ytre forsvar, og hva består det av?
- Det forsvarer oss mot skadelige bakterier og virus, og består av huden, slimhinnene, magesyre og flimmerhår.
11. Hva består kroppens indre forvar av?
- Immunforsvaret. Her spiller de hvite blodcellene våre en stor rolle.
12. Hva vil det si å være immun mot en sykdom?
- Noen hvite blodceller kan spise opp inntrengere, og noen lager antistoffer som er i blodet en stund. Og når det fortsatt finnes antistoffer i kroppen vår og inntrengere blir ødelagt når de igjen prøver å angripe, er man immun.
13. Hva er allergi? Hvilke allergier har jeg hørt om?
- Allergi er kort sagt overfølsomhet mot spesielle stoffer, man tåler det rett og slett ikke. Eksempler kan være pollen fra bjørk, burot og gress. Andre er kanskje allergiske mot dyrepels(flassen i den), mens andre reagerer på mat, drikke eller støv.
14. Hva er antibiotika?
- Stoffer som dreper eller hemmer sykdomsfremkallende mikroorganismer. Eks: Penicillin.
15. Hvorfor virker ikke antibiotika mot vanlig forkjølelse eller influensa?
- Antibiotika dreper ikke virus, og kroppen må derfor forkjempe disse sykdommene med sitt eget forsvarsystem.
16.
a) Hva mener vi med at bakterier kan bli resistente mot antibiotika?
- Bakteriene forrandrer seg fort, og forandrer egenskaper. Og hvis det kommer en ny egenskap som er til fordel for bakterien tar det ikke lang tid før vi har en ny type bakterie. Dette skjedde på slutten av 1940-årene; det kom en bakterie som produserte et stoff som beskyttet dem mot penicillin, altså bakterien hadde blitt motstandsdyktig mot antibiotika.
b)Hva er multiresistente bakterier?
- Bakterier som er motstandsdyktige mot flere typer antibiotika.
17.
a)Hvorfor bør legene være varsomme med å gi antibiotika til pasienter hvis det ikke er helt nødvendig?
- Fordi hvis man spiser antibiotika mot alle sykdommer kan man bli resistent, altså motstandsdyktig. Og immunforsvaret blir også derfor svekket, siden det ikke får prøvd å bekjempe sykdommen selv.
b)Hva menes med å forebygge sykdom?
- At vi kan "lure" immunforsvaret til å tro at vi er immun mot spesielle bakterier eller virus uten å ha vært syk. Det kan da sprøytes inn døde eller ødelagte bakterier eller virus i blodet. Dermed bygger de hvite blodcellene opp antistoffer og hukommelsesceller slik at vi blir immun mot sykdommen en viss periode.
18. Hva er parasitter?
- Parasitter er en organisme, også kalt snylter, som lever inni en annen organisme. Den spiser og får næring fra denne uten å hindre denne organismen i noe. Som oftest ender det med at denne "verten" dør pga. parasitten.
1. Hva er felles for alle infeksjonssykdommer?
- Alle infeksjonssykdommer skyldes bittesmå intrengere i kroppen. Det er særlig bakterier og virus som forårsaker disse sykdommene.
2. Forklar disse ordene og gi minst et eksempel på hvert:
a) Infeksjon:
- Oppstår når virus eller bakterier trenger seg inn i kroppen vår, og formerer seg. Eks: Lepra(spedalskhet)
b) Mikroorganisme:
- Virus og bakterier f. eks. kalles dette fordi de er så små at man bare kan se de med hjelp av mikroskop.
c) Pest:
- Begrep brukt om epidemiske sykdommer. Eks: Svartedauen
d) Farsott:
- Friske mennesker blir syke og dør innen ett døgn. Når sykdommer spres så fort kalles det farsott. Eks: Kolera.
3. Forklar og gi minst et eksempel:
a) Kronisk sykdom:
- En langvarig sykdom. Eks: Multippel Sklerose (MS)
b) Akutt sykdom:
- Sykdom som kommer brått og er kortvarig. Eks: Hjerteslag
c) Pandemi:
- Sykdom som rammer mennesker i et stort geografisk område. Eks: Asiasyken og Hongkongsyken.
d) Epidemi:
- Utbrudd av sykdom blandt en større folkegruppe. Eks: Spanskesyken og svartedauen.
4. Hvordan kan du bidra til å beskytte deg mot mageproblemer når du reiser til varmere strøk? Nevn minst tre ting.
- Spise youghurt eller andre produkter med melkesyre.
- Melkeprodukter med spesielle bakterier tilsatt.
- Tabeletter med melkesyre.
Hvorfor melkesyre? Fordi melkesyre kan utkonkurrere skadelige bakterier i fordøyelsessystemet vårt.
5. Hva er toksiner?
- Giftige stoffer fra bakterier. Kan føre til mage- og tarmsykdommer.
6. Hvordan formerer bakteriene seg?
- Bakterier består av en celle, og når den formerer seg deles den i to. Dette kan skje så ofte som hvert 20. minutt.
7. Ta utgangspunkt i en bakterie som formeres hvert 30. minutt. Hvor mange bakterier er det da etter
a) To timer?
- 16 stk.
b) Ett døgn?
- 2^48 (2 opphøyd i 48)
8. Gi en kort forklaring på hva som skiller virus fra bakterier.
- Virus er enda minder enn bakterier. Virus er ikke celler, og trenger andre levende celler for å kunne formeres. Bakterier derimot, klarer dette selv.
9. Finn minst fem dykdommer som forårsakes av virus!
- Vorter, munnsår, forkjølelse, influensa, vannkopper og kyssesyke.
10. Hva menes med kroppens ytre forsvar, og hva består det av?
- Det forsvarer oss mot skadelige bakterier og virus, og består av huden, slimhinnene, magesyre og flimmerhår.
11. Hva består kroppens indre forvar av?
- Immunforsvaret. Her spiller de hvite blodcellene våre en stor rolle.
12. Hva vil det si å være immun mot en sykdom?
- Noen hvite blodceller kan spise opp inntrengere, og noen lager antistoffer som er i blodet en stund. Og når det fortsatt finnes antistoffer i kroppen vår og inntrengere blir ødelagt når de igjen prøver å angripe, er man immun.
13. Hva er allergi? Hvilke allergier har jeg hørt om?
- Allergi er kort sagt overfølsomhet mot spesielle stoffer, man tåler det rett og slett ikke. Eksempler kan være pollen fra bjørk, burot og gress. Andre er kanskje allergiske mot dyrepels(flassen i den), mens andre reagerer på mat, drikke eller støv.
14. Hva er antibiotika?
- Stoffer som dreper eller hemmer sykdomsfremkallende mikroorganismer. Eks: Penicillin.
15. Hvorfor virker ikke antibiotika mot vanlig forkjølelse eller influensa?
- Antibiotika dreper ikke virus, og kroppen må derfor forkjempe disse sykdommene med sitt eget forsvarsystem.
16.
a) Hva mener vi med at bakterier kan bli resistente mot antibiotika?
- Bakteriene forrandrer seg fort, og forandrer egenskaper. Og hvis det kommer en ny egenskap som er til fordel for bakterien tar det ikke lang tid før vi har en ny type bakterie. Dette skjedde på slutten av 1940-årene; det kom en bakterie som produserte et stoff som beskyttet dem mot penicillin, altså bakterien hadde blitt motstandsdyktig mot antibiotika.
b)Hva er multiresistente bakterier?
- Bakterier som er motstandsdyktige mot flere typer antibiotika.
17.
a)Hvorfor bør legene være varsomme med å gi antibiotika til pasienter hvis det ikke er helt nødvendig?
- Fordi hvis man spiser antibiotika mot alle sykdommer kan man bli resistent, altså motstandsdyktig. Og immunforsvaret blir også derfor svekket, siden det ikke får prøvd å bekjempe sykdommen selv.
b)Hva menes med å forebygge sykdom?
- At vi kan "lure" immunforsvaret til å tro at vi er immun mot spesielle bakterier eller virus uten å ha vært syk. Det kan da sprøytes inn døde eller ødelagte bakterier eller virus i blodet. Dermed bygger de hvite blodcellene opp antistoffer og hukommelsesceller slik at vi blir immun mot sykdommen en viss periode.
18. Hva er parasitter?
- Parasitter er en organisme, også kalt snylter, som lever inni en annen organisme. Den spiser og får næring fra denne uten å hindre denne organismen i noe. Som oftest ender det med at denne "verten" dør pga. parasitten.
tirsdag 22. april 2008
Lekse, uke 17
Lys og farger
5.21
Når vi fokuserer med ett fotoapparat, regulerer vi avstanden mellom linsen og filmen. Hvordan skjer fokuseringen i øynene våre?
- Lyset som kommer inn i øyet, blir brutt i hornhinna og i væskerommet bak hornhinna. Etter å ha passert pupillen, går lyset videre gjennom øyelinsen. Denne konvekse linsen samler lyset til ett bilde bakerst i øyet, på netthinna. Linsen fokuserer lyset, slik blir bildet skarpt. I motsettning til kameralinsen, som beveger seg inn eller ut for å få bildet skarpt, er det i øyet linsen som forandres når øyet fokuserer.
5.22
Se på figuren i oppgaven.
a) Er Jon nærsynt eller langsynt?
- Han er nærsynt.
b) Hva slags type linser bør Jon ha i brillene sine?
- Konkav linse.
c)Tegn en figur som viser hvordan lysstrålene brytes i brillene og øynene når Jon har fått riktige briller.
5.23
a)Hvilke to typer sanseceller finner vi i netthinna?
- Tapper og staver.
b)Hvilken funksjon har de to typene celler?
-Tapper oppfatter lys. Staver oppfatter gråtoner, svart og hvitt.
tirsdag 8. april 2008
Lekse, uke 15
LYS OG FARGER
5.12
a) Optiske fibre kan brukes til å overføre telefonsamtaler. Hva er fordelen med å bruke optiske fibre i stedet for de gammeldagse telefonkablene?
a) Optiske fibre kan brukes til å overføre telefonsamtaler. Hva er fordelen med å bruke optiske fibre i stedet for de gammeldagse telefonkablene?
- Fordelen er at signalene ikke forstyrres, så signalene trenger ikke fornyes så ofte som de trengs med gamle kabler. Da må signalene fornyes hver 1,5 km, mens med optiske fibre i ledningen trengs de bare fornyes hver 100 km. Optiske fibre gjør også at ledningene ikke blir så tunge og tykke.
b)
Se på internett eller i andre oppslagsverk. Finn to eksempler på hva slike fibre blir brukt til i forbindelse med medisinske undersøkelser.
- De blir brukt under operasjon, slik at legen kan se hva han gjør inni kroppen. De blir også brukt når kroppsdeler som ikke er tilgjengelige uten kirurgi, skal undersøkes.
5.14
En samlelinse(konveks linse) her brennvidden 5 cm.
a) Tegn en figur som viser hva vi mener med brennvidden til linsen.
Denne fantastiske tegningen er lånt av bestevenn Christina<3
Se på hennes flotte blogg her:
b)Samlelinsen kan brukes som forstørrelsesglass. Hvor nær linsen må det vi skal se på, være da?
- Avstanden må være mindre enn brennvidden.
c)Hvordan blir bildet hvis vi holder linsen 15 cm unna det vi ser på?
- Bildet blir forminsket, fordi det er lengere unna linsen enn det brennvidden er på.
mandag 31. mars 2008
Lekse, uke 14
LYS OG FARGER
5.2
Sindre står ute og ser på en blomst. Hva er den beste forklaringen på hva som skjer?
A - Det går stråler fra Sindres øyne på blomsten.
B - Sola lyser på blomsten. Noe av lyset sendes videre fra blomsten til Sindres øyne.
B - Sola lyser på blomsten. Noe av lyset sendes videre fra blomsten til Sindres øyne.
C - Det går stråler fra Sindres øyne til blomsten og tilbake til øynene igjen.
D - Sola lyser på blomsten, på Sindre og alt omkring. Det blir lyst slik at Sindre kan se blomsten.
E - Sola sender lys til Sindres øyne. Noe av lyset sendes videre til blomsten, slik at Sindre ser den.
5.3
Studer bildet og skriv av tabellen. Fyll inn så mange som mulig av gjenstandene fra tegningen i tabellen:
5.4
Mona står 1 m fra et speil og speiler seg. Hun ser ikke den nederste kanten av kjolen sin, og går lenger fra speilet for å se kanten. Hva skjer?
- Når hun står lenger fra speilet, kan hun...
A ...se akkurat like mye av kjolen.
B ...se den nederste kanten av kjolen
C ... se mindre av kjolen enn tidligere
5.6
a) Hva skjer med bildet av en gjenstand når vi bruker et konvekst speil?
- Den bli forminsket.
b)Gi et eksempel på hva vi bruker et konvekst speil til.
- Trafikkspeil i veikryss, slik at bilføreren får overskikt over hele veikrysset ved å se i speilet.
5.8
Lyset skifter retning når det går fra luft inn i for eksempel vann eller glass. Hva er grunnen til det?
- Fordi lyset beveger seg saktere i vann enn i luft, og det fører til at lyset brytes når det går fra luft til vann eller vann til luft.
5. 9
Bildet viser en lysstråle som går fra luft mot glass. Noe av lyset blir brutt, og noe reflektert. Vinklene er merket av med ulike bokstaver. Hvilken av vinklene er innfallsvinkel, hvilken er brytningsvinkel, og hvilken er refleksjonsvinkel?
- A er innfallsvinkel, B er refleksjonsvinkel og C er brytningsvinkel.
tirsdag 11. mars 2008
Læringsmål, uke 11
Gener og arv
1. Jeg vet hva fosterdiagnostikk er, og kan diskutere dette emnet.
- Fosterdiagnostikk er en måte å undersøke om fosteret har noen sykdommer eller liknende når det blir født. Kan skje på forskjellige måter, og man kan bl.a få kromosonanalyse, DNA-analyse og noen biokjemiske analyser. Man tar ut celler fra fosteret og studerer de.
2. Jeg kan delta i en diskusjon om genmanipulert mat, etikk osv. med både fordeler og ulemper.
- Fordeler:
- Holdbarheten blir lengere.
- Maten ser bedre ut, kan få friskere farge, være fastere o. l.
- Ulemper:
- Ikke naturlig.
- Noe av den naturlige smaken kan bli borte.
- Ikke etisk riktig i forhold til mat fra naturen.
3. Jeg vet hva hovedoppgavene til Bioteknologinemda er.
- Hovedoppgavene er å se at all forskning og prøving på bioteknologi og genteknologi går riktig for seg, i forhold til regelverk og liknende.
Kilder:
http://www.daria.no/skole/?tekst=3919
http://www.bion.no/mandat.shtml
- Foreldre og foresatte
1. Jeg vet hva fosterdiagnostikk er, og kan diskutere dette emnet.
- Fosterdiagnostikk er en måte å undersøke om fosteret har noen sykdommer eller liknende når det blir født. Kan skje på forskjellige måter, og man kan bl.a få kromosonanalyse, DNA-analyse og noen biokjemiske analyser. Man tar ut celler fra fosteret og studerer de.
2. Jeg kan delta i en diskusjon om genmanipulert mat, etikk osv. med både fordeler og ulemper.
- Fordeler:
- Holdbarheten blir lengere.
- Maten ser bedre ut, kan få friskere farge, være fastere o. l.
- Ulemper:
- Ikke naturlig.
- Noe av den naturlige smaken kan bli borte.
- Ikke etisk riktig i forhold til mat fra naturen.
3. Jeg vet hva hovedoppgavene til Bioteknologinemda er.
- Hovedoppgavene er å se at all forskning og prøving på bioteknologi og genteknologi går riktig for seg, i forhold til regelverk og liknende.
Kilder:
http://www.daria.no/skole/?tekst=3919
http://www.bion.no/mandat.shtml
- Foreldre og foresatte
mandag 3. mars 2008
Læringsmål, uke 10
Gener og arv
1. Jeg kan forklare hvordan man genmodifiserer organismer.
- Når noe genmodifiseres betyr det at organismet får ekstra gener, at noen forsvinner eller at noen forrandres.
Eks: Organismene i tomater.
Hvis man snur det genet i tomatene som gjør at de blir myke når de modnes, slutter det å virke, og tomatene blir ikke myke. Derfor kan de stå i åkeren helt til de er modene.
2. Jeg kan gi eksempler på mat som er genmodifisert og årsaken til det.
- Tomater for at de ikke skal bli myke.
- Soyabønner for at de skal tåle ugressmiddel.
3. Jeg kan diskutere og komme med fordeler og ulemper når det gjelder genmodifisering av mat/planter.
Fordeler:
- Lengere holdbarhet.
Ulemper:
-Ikke naturlig
4. Jeg kan bruke modeller til å forklare hvordan insulin produseres.
- Man starter med å overføre genet for insulin fra en celle til en bakterie. DNA-molekylet som produserer proteinet insulin tas ut av menneskecellen og plasmidet(ringformet DNA) tas ut av bakterien. En bit fra DNA'et og en bit fra plasmidet kuttes av et enzym, og et nytt enzym kommer og sørger for at dette nye genet kobles inn i plasmidet. Dette plasmidet blir tatt opp av en ny bakterie. Denne bakterien deler seg, og det produseres nå mange bakterier med insulingenet i seg, disse produserer nå masse insulin.
Se modeller på hvordan insulin produseres på www.viten.no
5. Jeg vet hvorfor og hvordan DNA kan hjelpe til med å oppklare kriminalsaker.
- Hvis etterforskerene har et hårstrå eller litt spytt fra den mistenkte kan de tilsette PRC. Dette stoffet kopierer enkelte DNA og forstørrer områder mange ganger. Hvis man fører det gjennom en elektrolyse, og bruker UV-lys, kan man se etter mønster i DNA'et mellom den mistenkte og funn på åstedet.
6. Jeg vet hva en gentest er, hvilke svar en slik test kan gi og hvilke svakheter en slik test har.
- En gentest er en undersøkelse som kartlegger hvilke genvarianter et menneske har. Gentester kan påvise om du er syk eller har en genfeil som gjør at du kommer til å bli syk senere i livet, eller om barna dine kan arve det. Svakheten ved slike tester kan være at man får vite at man har en alvolig, uhelbredelig sykdom som har døden til følge. Det er ikke sikkert det er like lurt å få vite om man er syk.
7. Jeg kan diskutere og komme med fordeler og ulemper når det gjelder gentesting av mennesker for å påvise/"frikjenne" sykdommer.
- Fordeler:
- Om man har en sykdom man kan motvirke på et vis, ved f. eks. kosthold, trening og liknende, kan det være lurt å være klar over det.
- Ulemper:
- Hvis man finner ut at man har en alvolig, dødelig sykdom, som ikke kan helbredes, er det ikke sikkert det er så lurt å få vite det.
Man burde tenke nøye igjennom om man er villig til å ta en gentest, både gjennom fordelene og ulempene.
1. Jeg kan forklare hvordan man genmodifiserer organismer.
- Når noe genmodifiseres betyr det at organismet får ekstra gener, at noen forsvinner eller at noen forrandres.
Eks: Organismene i tomater.
Hvis man snur det genet i tomatene som gjør at de blir myke når de modnes, slutter det å virke, og tomatene blir ikke myke. Derfor kan de stå i åkeren helt til de er modene.
2. Jeg kan gi eksempler på mat som er genmodifisert og årsaken til det.
- Tomater for at de ikke skal bli myke.
- Soyabønner for at de skal tåle ugressmiddel.
3. Jeg kan diskutere og komme med fordeler og ulemper når det gjelder genmodifisering av mat/planter.
Fordeler:
- Lengere holdbarhet.
Ulemper:
-Ikke naturlig
4. Jeg kan bruke modeller til å forklare hvordan insulin produseres.
- Man starter med å overføre genet for insulin fra en celle til en bakterie. DNA-molekylet som produserer proteinet insulin tas ut av menneskecellen og plasmidet(ringformet DNA) tas ut av bakterien. En bit fra DNA'et og en bit fra plasmidet kuttes av et enzym, og et nytt enzym kommer og sørger for at dette nye genet kobles inn i plasmidet. Dette plasmidet blir tatt opp av en ny bakterie. Denne bakterien deler seg, og det produseres nå mange bakterier med insulingenet i seg, disse produserer nå masse insulin.
Se modeller på hvordan insulin produseres på www.viten.no
5. Jeg vet hvorfor og hvordan DNA kan hjelpe til med å oppklare kriminalsaker.
- Hvis etterforskerene har et hårstrå eller litt spytt fra den mistenkte kan de tilsette PRC. Dette stoffet kopierer enkelte DNA og forstørrer områder mange ganger. Hvis man fører det gjennom en elektrolyse, og bruker UV-lys, kan man se etter mønster i DNA'et mellom den mistenkte og funn på åstedet.
6. Jeg vet hva en gentest er, hvilke svar en slik test kan gi og hvilke svakheter en slik test har.
- En gentest er en undersøkelse som kartlegger hvilke genvarianter et menneske har. Gentester kan påvise om du er syk eller har en genfeil som gjør at du kommer til å bli syk senere i livet, eller om barna dine kan arve det. Svakheten ved slike tester kan være at man får vite at man har en alvolig, uhelbredelig sykdom som har døden til følge. Det er ikke sikkert det er like lurt å få vite om man er syk.
7. Jeg kan diskutere og komme med fordeler og ulemper når det gjelder gentesting av mennesker for å påvise/"frikjenne" sykdommer.
- Fordeler:
- Om man har en sykdom man kan motvirke på et vis, ved f. eks. kosthold, trening og liknende, kan det være lurt å være klar over det.
- Ulemper:
- Hvis man finner ut at man har en alvolig, dødelig sykdom, som ikke kan helbredes, er det ikke sikkert det er så lurt å få vite det.
Man burde tenke nøye igjennom om man er villig til å ta en gentest, både gjennom fordelene og ulempene.
onsdag 27. februar 2008
Læringsmål, uke 9
Gener og arv
1. Jeg kan forklare gangen i hvordan kjønnsceller dannes (meiose).
- Dannelsen starter i stamcellene i eggstokken og testiklene. To homologe DNA-molekyler har lik lengde, og de inneholder gener for de samme egenskapene. Ett av disse DNA-molekylene kommer fra moren, og det andre fra faren. Før cellen deler seg, lager DNA'et en kopi av seg selv. DNA-molekylene går sammen og blir til kromosonpar, cellemembranen forsvinner. Når celledelingen begynner, går homologe kromosomer til hver sin dattercelle. Ved andre celledeling går kopiene av kromosonene til hver sin dattercelle. Kromosonene vil nå rette seg ut, og vi har fått fire datterceller med halvparten så mange DNA-molekyler som morcellen. Alle ellene har forskjellig arvemateriale.
10. Jeg vet hva mutasjoner er og hvordan det kan oppstå.
1. Jeg kan forklare gangen i hvordan kjønnsceller dannes (meiose).
- Dannelsen starter i stamcellene i eggstokken og testiklene. To homologe DNA-molekyler har lik lengde, og de inneholder gener for de samme egenskapene. Ett av disse DNA-molekylene kommer fra moren, og det andre fra faren. Før cellen deler seg, lager DNA'et en kopi av seg selv. DNA-molekylene går sammen og blir til kromosonpar, cellemembranen forsvinner. Når celledelingen begynner, går homologe kromosomer til hver sin dattercelle. Ved andre celledeling går kopiene av kromosonene til hver sin dattercelle. Kromosonene vil nå rette seg ut, og vi har fått fire datterceller med halvparten så mange DNA-molekyler som morcellen. Alle ellene har forskjellig arvemateriale.
2. Jeg vet hvorfor noen gen utmerker seg og andre ikke.
- De har forskjellige egenskaper. Noen er dominante og noen er recissive, det er de dominante som bestemmer.
- De har forskjellige egenskaper. Noen er dominante og noen er recissive, det er de dominante som bestemmer.
3. Jeg vet hva genenes "rolle" er.
- Å være oppskrift på proteiner.
4. Jeg kan forklare oppbyggingen av et kromosonpar.
- Å være oppskrift på proteiner.
4. Jeg kan forklare oppbyggingen av et kromosonpar.
- To og to DNA-molekyler er homologe og kan danne par, disse kalles kromosonpar. Hver menneskecelle inneholder 23 kromosonpar, eller altså 46 DNA-molekyler.
5. Jeg kan bruke et avkrysningskjema og forklare hvordan en dominant og en recessiv sykdom kan arves til et barn.
5. Jeg kan bruke et avkrysningskjema og forklare hvordan en dominant og en recessiv sykdom kan arves til et barn.
- En dominant sykdom krever at en av genvariantene i kromosonparet gir sykdom. Hvis sykdommen hadde sett ut som i skjemaet, ville sjansen for at barnet ble sykt vært 50%.
- En recissiv sykdom krever at begge genvariantene i kromosonparet gir sykdom. Hadde sykdommen vært som i skjemaet, ville det vært 25% sjanse for at barnet fikk disse to genvariantene og blir sykt.
Bilder lånt av Susanne Bakkebø.
6. Jeg kan forklare "arvelige sykdommer".
- Feil i enkelte gen kan føre til at proteinet som genet er oppskrift på ikke blir laget, eller at det blir laget feil. Slike feil kan gi alvorlige sykdommer, fordi proteiner har viktige oppgaver i cellen.
7. Jeg vet om arvelige sykdommer som er dominante og som er recissive.
7. Jeg vet om arvelige sykdommer som er dominante og som er recissive.
- Dominante: Huntingtons sykdom, familiær hyperkolesterolemi og brystkreft.
- Recissive: Cystisk fiberose.
8. Jeg kan forklare utdypene om minst to arvelige sykdommer.
8. Jeg kan forklare utdypene om minst to arvelige sykdommer.
- Cystisk fiberose (recissiv):
- er den mest vanlige arvelige sykdommen.
- 1 av 30 nordmenn er bærere av sykdommen.
- skyldes mutasjoner i et gen som ligger på kromoson nr. 7.
- stor forskjell på hvor hardt den rammer forskjellige mennesker pga. de ulike typene
mutasjoner.
mutasjoner.
- kan føre til at kjertlene skiller ut seigt slim som kan tette lungene.
- forventet levealder er 40 - 50 år.
- kan behandles med antibiotika, slimløslige midisiner, lungetransplantasjon og forebyggende
trening.
trening.
- Brystkreft (dominant):
- hvert år får ca. 2000 norske kvinner diagnosen.
- årlig dør ca. 700 av sykdommen.
- er arvelig i ca. 5% av tilfellene.
- arvelig brystkreft skyldes mutasjon i BRCA-genet(et dominant gen). Kvinner med denne genfeilen har 60% større sjanse for å få brystkreft før de er 50 år.
- kreften utvikles når veksten av brystvev kommer ut av kontroll.
- hvis en mann har denne genfeilen vil han ikke få sykdommen, men føre den videre til en evt. datter.
9. Jeg vet forskjellen på "arv" og "miljø" og kan gi eksempler på egenskaper som blir bestemt av "arv", "miljø" og "arv og miljø".
- Når noe skyldes "arv" betyr det at du har arvet det av moren og faren din. Du har hatt det hele livet, og kommer antagelig til å ha det resten av livet også.
- Når noe skyldes "arv" betyr det at du har arvet det av moren og faren din. Du har hatt det hele livet, og kommer antagelig til å ha det resten av livet også.
- Når noe skyldes "miljø" betyr det at du har blitt påvirket av miljøet rundt deg til å gjøre eller være slik du er.
Eks:
-Arv: øyenfarge, fargeblindhet, arvelige sykdommer og blodtype.
-Miljø: relgion, hårfrisyre og analfabet.
-Arv og miljø: temprament, høyde, musikalitet, spenst.
10. Jeg vet hva mutasjoner er og hvordan det kan oppstå.
- Mutasjoner er tilfeldige eller tilsiktede forandringer i arvematerialet, altså DNA'et. Forandringer i arvematerialet kan være:
- at en eller flere baser byttes ut med andre baser.
- en eller flere baser kan forsvinne.
-en eller flere baser kan komme til.
Det kan oppstå helt spontant, eller ved påvirkning av radioaktiv stråling eller kjemikalier, eller ved bruk av genteknologi. Røyking kan også føre til økt risiko for mutasjon i DNA'et.
torsdag 14. februar 2008
Forsøk, uke 7
Forsøk, uke 7
"Sannsynligheten å få blå eller brune øyne"
Dato: 08.02.08
Gruppe: Madelen og Sara.
Hensikt:
Vi skulle finne ut hvor stor sannsynligheten for å få blå eller brune øyne var.
Utstyr:
- Avkrysningsskjema
- To mynter.
Hva gjorde vi:
- Vi skulle kaste to mynter 50 ganger. Krone-siden på mynten representerte brun og var altså dominant, den bestemte. Mynt-siden representerte blå og var da ressesiv. Brun er dominant, og vil alltid "vinne" når vi kaster myntene. For at øynene skulle bli blå, måtte begge mynt-sidene komme opp. Resultatet ble slik.
BB - Brune/Brune (gir brune)
Bb- Brune/blå (gir brune)
bb - blå/blå (gir blå)
Antall BB: 10 ganger
Antall Bb: 29 ganger
Antall bb: 11 ganger
I prosent:
Brune 78%
Blå 22%
Konklusjon:
Det var 78% tillfeller med brune øyne, og 22% tillfeller med blå øyne. Altså; flesteparten i verden har brune øyne.
"Sannsynligheten å få blå eller brune øyne"
Dato: 08.02.08
Gruppe: Madelen og Sara.
Hensikt:
Vi skulle finne ut hvor stor sannsynligheten for å få blå eller brune øyne var.
Utstyr:
- Avkrysningsskjema
- To mynter.
Hva gjorde vi:
- Vi skulle kaste to mynter 50 ganger. Krone-siden på mynten representerte brun og var altså dominant, den bestemte. Mynt-siden representerte blå og var da ressesiv. Brun er dominant, og vil alltid "vinne" når vi kaster myntene. For at øynene skulle bli blå, måtte begge mynt-sidene komme opp. Resultatet ble slik.
BB - Brune/Brune (gir brune)
Bb- Brune/blå (gir brune)
bb - blå/blå (gir blå)
Antall BB: 10 ganger
Antall Bb: 29 ganger
Antall bb: 11 ganger
I prosent:
Brune 78%
Blå 22%
Konklusjon:
Det var 78% tillfeller med brune øyne, og 22% tillfeller med blå øyne. Altså; flesteparten i verden har brune øyne.
tirsdag 12. februar 2008
Lekse, uke 7
Gener og arv
Svar på læringsmålene i uke 7.
1. Jeg kan tegne en dyrecelle og forklare hva de ulike delene gjør.
Bildet er lånt av min kjære Susanne.
- Cellekjernen inneholder DNA.
- I mitrokondiene skjer celleåndingen, enkle næringsstoffer omspaltes til vann, karbondioksid og energi.
- Robosomene bygger opp proteinene etter oppskriften i genene.
- Det indre kanalsystem sørger for å transportere og fordele proteiner rundt om i og ut av cellene.
- Cellemembran er en hinne rundt cellen, som regulerer stofftransporten inn og ut av cellene.
- Cytoplasma er alt inni cellen utenom kjernen.
- Cytosol består av celleskjelett, enzymer, næringstoffet, salter og vann.
2. Jeg vet hva DNA er og hvilke basepar det er bygd opp av.
- DNA er lange tråder med informasjon som cellene trenger for å bygge opp en kropp. Det er DNA som er arvestoffet i kroppen. De er bygd opp av baseparene A og T, og C og G.
3. Jeg vet hva et gen er, og kan forklare forskjellen på et gen og DNA.
- Et gen er en del av et DNA-molekyl som inneholder en bestemt oppgave, altså oppskriften på ett protein. Forskjellen på et gen og DNA er at DNA er resultat av at mange gen sitter sammen.
4. Jeg kan fortelle om proteinets roller i kroppen vår.
- Proteiner er livsviktige stoffer for alle celler, både som byggesteiner og som enzymer som for alle reaksjonene i cellene til å skje.
5. Jeg kan forklare proteinsyntesen, ved å bruke begrepene DNA, RNA, Ribosomer, Enzym, Aminosyre og Protein.
- Inni cellekjernen dannes det en kopi av DNA. Dette kalles RNA. Forskjellen er at T er buttet ut med U i baseparene. Når RNA'et er ferdig kopiert, løsner det, DNA'et lukker seg og RNA'et fester seg til ribosomet. Ribosomet lager et protein ved å koble sammen aminosyrer ut i fra oppskriften på RNA'et.
6. Jeg kan forklare de ulike stadiene av mitose ved hjelp av figurer.
- DNA-tråden åpnes og det kommer et enzym til. Enzymet leser av tråden og hele DNA-tråden kopieres. Kopiene kommer på en side og de orginale DNA-trådene på en annen side, det som forårsaker dette kalles centrioler. All DNA flyttes til sidene og cellekjernen går i oppløsning. DNA'et flyter nå fritt i cellen. Cellen deles i to, orginalen i den ene, og kopien i den andre.
Se tegninger og modeller på www.viten.no.
7. Jeg kan ved hjelp av krysningsskjema begrunne sannsynlighet for at en egenskap nedarves.
- Se forsøksraporten.
Svar på læringsmålene i uke 7.
1. Jeg kan tegne en dyrecelle og forklare hva de ulike delene gjør.
Bildet er lånt av min kjære Susanne.
- Cellekjernen inneholder DNA.
- I mitrokondiene skjer celleåndingen, enkle næringsstoffer omspaltes til vann, karbondioksid og energi.
- Robosomene bygger opp proteinene etter oppskriften i genene.
- Det indre kanalsystem sørger for å transportere og fordele proteiner rundt om i og ut av cellene.
- Cellemembran er en hinne rundt cellen, som regulerer stofftransporten inn og ut av cellene.
- Cytoplasma er alt inni cellen utenom kjernen.
- Cytosol består av celleskjelett, enzymer, næringstoffet, salter og vann.
2. Jeg vet hva DNA er og hvilke basepar det er bygd opp av.
- DNA er lange tråder med informasjon som cellene trenger for å bygge opp en kropp. Det er DNA som er arvestoffet i kroppen. De er bygd opp av baseparene A og T, og C og G.
3. Jeg vet hva et gen er, og kan forklare forskjellen på et gen og DNA.
- Et gen er en del av et DNA-molekyl som inneholder en bestemt oppgave, altså oppskriften på ett protein. Forskjellen på et gen og DNA er at DNA er resultat av at mange gen sitter sammen.
4. Jeg kan fortelle om proteinets roller i kroppen vår.
- Proteiner er livsviktige stoffer for alle celler, både som byggesteiner og som enzymer som for alle reaksjonene i cellene til å skje.
5. Jeg kan forklare proteinsyntesen, ved å bruke begrepene DNA, RNA, Ribosomer, Enzym, Aminosyre og Protein.
- Inni cellekjernen dannes det en kopi av DNA. Dette kalles RNA. Forskjellen er at T er buttet ut med U i baseparene. Når RNA'et er ferdig kopiert, løsner det, DNA'et lukker seg og RNA'et fester seg til ribosomet. Ribosomet lager et protein ved å koble sammen aminosyrer ut i fra oppskriften på RNA'et.
6. Jeg kan forklare de ulike stadiene av mitose ved hjelp av figurer.
- DNA-tråden åpnes og det kommer et enzym til. Enzymet leser av tråden og hele DNA-tråden kopieres. Kopiene kommer på en side og de orginale DNA-trådene på en annen side, det som forårsaker dette kalles centrioler. All DNA flyttes til sidene og cellekjernen går i oppløsning. DNA'et flyter nå fritt i cellen. Cellen deles i to, orginalen i den ene, og kopien i den andre.
Se tegninger og modeller på www.viten.no.
7. Jeg kan ved hjelp av krysningsskjema begrunne sannsynlighet for at en egenskap nedarves.
- Se forsøksraporten.
mandag 4. februar 2008
Lekse, uke 6
Gener og arv - og vanskelige valg
7.1
Vi kan dele egenskapene våre inn i tre grupper. Hvilke?
1. Egenskaper som bestemmes helt av arv. F. eks. øyenfarge, hårfarge og blodtype.
2. Egenskaper som påvirkes av både miljo og arv. F. eks. kroppsstørrelse, sportsprestasjoner og intellegens.
3. Egenskaper som bare bestemmes av miljø. F. eks. språk, frisyre og høflighet.
7.2
a) Lag din egen tegning som viser hvordan et kromoson er bygd opp.
- Se eget ark, klarer ikke tegne det på dataen.
b)Fortell hva et gen er og hvordan det virker.
- Et gen er en del av et DNA-molekyl. Vært gen inneholder ett bestemt budskap. I hvert gen er det en oppskrift på hvordan et protein skal bygges opp. Gener styrer hele prosessen med alt som skjer i kroppen, og hvordan hele individet skal se ut, utvikle seg og fungere.
c)Hva er Watson og Crick kjent for?
- De forstod hvordan DNA-molekylene er bygd opp.
7.1
Vi kan dele egenskapene våre inn i tre grupper. Hvilke?
1. Egenskaper som bestemmes helt av arv. F. eks. øyenfarge, hårfarge og blodtype.
2. Egenskaper som påvirkes av både miljo og arv. F. eks. kroppsstørrelse, sportsprestasjoner og intellegens.
3. Egenskaper som bare bestemmes av miljø. F. eks. språk, frisyre og høflighet.
7.2
a) Lag din egen tegning som viser hvordan et kromoson er bygd opp.
- Se eget ark, klarer ikke tegne det på dataen.
b)Fortell hva et gen er og hvordan det virker.
- Et gen er en del av et DNA-molekyl. Vært gen inneholder ett bestemt budskap. I hvert gen er det en oppskrift på hvordan et protein skal bygges opp. Gener styrer hele prosessen med alt som skjer i kroppen, og hvordan hele individet skal se ut, utvikle seg og fungere.
c)Hva er Watson og Crick kjent for?
- De forstod hvordan DNA-molekylene er bygd opp.
onsdag 23. januar 2008
Lekser, uke 4
Kjønnsykdommer
Klamydia
Dette er en av de mest vanlige kjønnsykdommene. Det skyldes en bakterie som trenger seg gjennom smårifter i slumhinnene ved samleie. Det er som oftest ingen symptomer på sykdommen, men man kan merke at det svir når man tisser, eller det kan komme litt utflod fra skjeden eller fra åpningen på penis. Selv om man ikke merker at man har sykdommen, kan man likevel smitte andre ved seksuell kontakt.
Det kan ta opp til to uker fra samleie til sykdommen bryter ut. Hvis man tror man er smittet, kan det enkelt oppdages ved en liten slimhinne-prøve hos legen. Det behandles lett med antibiotika.
Klamydia er ikke farlig, men hvis det ikke behandles kan det føre til at egglederen eller sædlederen blir betente, og det kan igjen føre til at kvinnen eller mannen kan bli steril.
Kondom er det eneste prevensjonsmiddlet som beskytter oss mot klamydia.
Herpes
Hepes er også en ufarlig sykdom, men den kan være veldig ubehagelig. Denne sykdommen blir bare mer og mer vanlig. En type herpes kan gi små, sviende sår rundt leppene. Dette kalles ofte forkjølelsessår. Men herpes er også en kjønnsykdom som gir sår på kjønnsorganene. Sykdommen skyldes virus som kan gjemme seg i nervecellene våre.
Sårene som oppstår kan svi og være ømme. Det første utbruddet kan vare opp til tre uker, og dette er ofte det verste. Senere utbrudd er ikke fult så ille, og de går fortere over.
Herpes er et virus som ikke går bort, så hvis man først er smittet, har man det hele livet. Man kan unngå å smitte andre ved å ikke ha seksuell kontakt mens sårene enda er åpne. Når disse sårene har grodd er smittefaren mindre.
Kilder:
- Tellus 10, s. 224-225
- Lærer og notater
Klamydia
Dette er en av de mest vanlige kjønnsykdommene. Det skyldes en bakterie som trenger seg gjennom smårifter i slumhinnene ved samleie. Det er som oftest ingen symptomer på sykdommen, men man kan merke at det svir når man tisser, eller det kan komme litt utflod fra skjeden eller fra åpningen på penis. Selv om man ikke merker at man har sykdommen, kan man likevel smitte andre ved seksuell kontakt.
Det kan ta opp til to uker fra samleie til sykdommen bryter ut. Hvis man tror man er smittet, kan det enkelt oppdages ved en liten slimhinne-prøve hos legen. Det behandles lett med antibiotika.
Klamydia er ikke farlig, men hvis det ikke behandles kan det føre til at egglederen eller sædlederen blir betente, og det kan igjen føre til at kvinnen eller mannen kan bli steril.
Kondom er det eneste prevensjonsmiddlet som beskytter oss mot klamydia.
Herpes
Hepes er også en ufarlig sykdom, men den kan være veldig ubehagelig. Denne sykdommen blir bare mer og mer vanlig. En type herpes kan gi små, sviende sår rundt leppene. Dette kalles ofte forkjølelsessår. Men herpes er også en kjønnsykdom som gir sår på kjønnsorganene. Sykdommen skyldes virus som kan gjemme seg i nervecellene våre.
Sårene som oppstår kan svi og være ømme. Det første utbruddet kan vare opp til tre uker, og dette er ofte det verste. Senere utbrudd er ikke fult så ille, og de går fortere over.
Herpes er et virus som ikke går bort, så hvis man først er smittet, har man det hele livet. Man kan unngå å smitte andre ved å ikke ha seksuell kontakt mens sårene enda er åpne. Når disse sårene har grodd er smittefaren mindre.
Kilder:
- Tellus 10, s. 224-225
- Lærer og notater
Lekser, uke 4
Seksualitet og samliv
8.9
Hvorfor er kondom det beste midlet for å unngå seksuelt overførbare sykdommer?
1. FEIL
2. Fordi kondom sperrer for bakerier og virus, slik at det ikke kan overføres.
3. FEIL
8.10
Hva er grunnen til at noen ikke kan få barn etter å ha hatt for eksempel klamydia eller gonorè?
1. FEIL
2. Betennelsen gir arr som kan lukke sædlederne eller egglederne.
3.FEIL
8.9
Hvorfor er kondom det beste midlet for å unngå seksuelt overførbare sykdommer?
1. FEIL
2. Fordi kondom sperrer for bakerier og virus, slik at det ikke kan overføres.
3. FEIL
8.10
Hva er grunnen til at noen ikke kan få barn etter å ha hatt for eksempel klamydia eller gonorè?
1. FEIL
2. Betennelsen gir arr som kan lukke sædlederne eller egglederne.
3.FEIL
Abonner på:
Innlegg (Atom)
