1. Jeg kan forklare gangen i hvordan kjønnsceller dannes (meiose).
- Dannelsen starter i stamcellene i eggstokken og testiklene. To homologe DNA-molekyler har lik lengde, og de inneholder gener for de samme egenskapene. Ett av disse DNA-molekylene kommer fra moren, og det andre fra faren. Før cellen deler seg, lager DNA'et en kopi av seg selv. DNA-molekylene går sammen og blir til kromosonpar, cellemembranen forsvinner. Når celledelingen begynner, går homologe kromosomer til hver sin dattercelle. Ved andre celledeling går kopiene av kromosonene til hver sin dattercelle. Kromosonene vil nå rette seg ut, og vi har fått fire datterceller med halvparten så mange DNA-molekyler som morcellen. Alle ellene har forskjellig arvemateriale.
2. Jeg vet hvorfor noen gen utmerker seg og andre ikke.
- De har forskjellige egenskaper. Noen er dominante og noen er recissive, det er de dominante som bestemmer.
- De har forskjellige egenskaper. Noen er dominante og noen er recissive, det er de dominante som bestemmer.
3. Jeg vet hva genenes "rolle" er.
- Å være oppskrift på proteiner.
4. Jeg kan forklare oppbyggingen av et kromosonpar.
- Å være oppskrift på proteiner.
4. Jeg kan forklare oppbyggingen av et kromosonpar.
- To og to DNA-molekyler er homologe og kan danne par, disse kalles kromosonpar. Hver menneskecelle inneholder 23 kromosonpar, eller altså 46 DNA-molekyler.
5. Jeg kan bruke et avkrysningskjema og forklare hvordan en dominant og en recessiv sykdom kan arves til et barn.
5. Jeg kan bruke et avkrysningskjema og forklare hvordan en dominant og en recessiv sykdom kan arves til et barn.
- En dominant sykdom krever at en av genvariantene i kromosonparet gir sykdom. Hvis sykdommen hadde sett ut som i skjemaet, ville sjansen for at barnet ble sykt vært 50%.
- En recissiv sykdom krever at begge genvariantene i kromosonparet gir sykdom. Hadde sykdommen vært som i skjemaet, ville det vært 25% sjanse for at barnet fikk disse to genvariantene og blir sykt.
Bilder lånt av Susanne Bakkebø.
6. Jeg kan forklare "arvelige sykdommer".
- Feil i enkelte gen kan føre til at proteinet som genet er oppskrift på ikke blir laget, eller at det blir laget feil. Slike feil kan gi alvorlige sykdommer, fordi proteiner har viktige oppgaver i cellen.
7. Jeg vet om arvelige sykdommer som er dominante og som er recissive.
7. Jeg vet om arvelige sykdommer som er dominante og som er recissive.
- Dominante: Huntingtons sykdom, familiær hyperkolesterolemi og brystkreft.
- Recissive: Cystisk fiberose.
8. Jeg kan forklare utdypene om minst to arvelige sykdommer.
8. Jeg kan forklare utdypene om minst to arvelige sykdommer.
- Cystisk fiberose (recissiv):
- er den mest vanlige arvelige sykdommen.
- 1 av 30 nordmenn er bærere av sykdommen.
- skyldes mutasjoner i et gen som ligger på kromoson nr. 7.
- stor forskjell på hvor hardt den rammer forskjellige mennesker pga. de ulike typene
mutasjoner.
mutasjoner.
- kan føre til at kjertlene skiller ut seigt slim som kan tette lungene.
- forventet levealder er 40 - 50 år.
- kan behandles med antibiotika, slimløslige midisiner, lungetransplantasjon og forebyggende
trening.
trening.
- Brystkreft (dominant):
- hvert år får ca. 2000 norske kvinner diagnosen.
- årlig dør ca. 700 av sykdommen.
- er arvelig i ca. 5% av tilfellene.
- arvelig brystkreft skyldes mutasjon i BRCA-genet(et dominant gen). Kvinner med denne genfeilen har 60% større sjanse for å få brystkreft før de er 50 år.
- kreften utvikles når veksten av brystvev kommer ut av kontroll.
- hvis en mann har denne genfeilen vil han ikke få sykdommen, men føre den videre til en evt. datter.
9. Jeg vet forskjellen på "arv" og "miljø" og kan gi eksempler på egenskaper som blir bestemt av "arv", "miljø" og "arv og miljø".
- Når noe skyldes "arv" betyr det at du har arvet det av moren og faren din. Du har hatt det hele livet, og kommer antagelig til å ha det resten av livet også.
- Når noe skyldes "arv" betyr det at du har arvet det av moren og faren din. Du har hatt det hele livet, og kommer antagelig til å ha det resten av livet også.
- Når noe skyldes "miljø" betyr det at du har blitt påvirket av miljøet rundt deg til å gjøre eller være slik du er.
Eks:
-Arv: øyenfarge, fargeblindhet, arvelige sykdommer og blodtype.
-Miljø: relgion, hårfrisyre og analfabet.
-Arv og miljø: temprament, høyde, musikalitet, spenst.
10. Jeg vet hva mutasjoner er og hvordan det kan oppstå.
- Mutasjoner er tilfeldige eller tilsiktede forandringer i arvematerialet, altså DNA'et. Forandringer i arvematerialet kan være:
- at en eller flere baser byttes ut med andre baser.
- en eller flere baser kan forsvinne.
-en eller flere baser kan komme til.
Det kan oppstå helt spontant, eller ved påvirkning av radioaktiv stråling eller kjemikalier, eller ved bruk av genteknologi. Røyking kan også føre til økt risiko for mutasjon i DNA'et.
