Læringsmål, uke 9

Gener og arv

1. Jeg kan forklare gangen i hvordan kjønnsceller dannes (meiose).
- Dannelsen starter i stamcellene i eggstokken og testiklene. To homologe DNA-molekyler har lik lengde, og de inneholder gener for de samme egenskapene. Ett av disse DNA-molekylene kommer fra moren, og det andre fra faren. Før cellen deler seg, lager DNA'et en kopi av seg selv. DNA-molekylene går sammen og blir til kromosonpar, cellemembranen forsvinner. Når celledelingen begynner, går homologe kromosomer til hver sin dattercelle. Ved andre celledeling går kopiene av kromosonene til hver sin dattercelle. Kromosonene vil nå rette seg ut, og vi har fått fire datterceller med halvparten så mange DNA-molekyler som morcellen. Alle ellene har forskjellig arvemateriale.

2. Jeg vet hvorfor noen gen utmerker seg og andre ikke.
- De har forskjellige egenskaper. Noen er dominante og noen er recissive, det er de dominante som bestemmer.

3. Jeg vet hva genenes "rolle" er.
- Å være oppskrift på proteiner.

4. Jeg kan forklare oppbyggingen av et kromosonpar.

- To og to DNA-molekyler er homologe og kan danne par, disse kalles kromosonpar. Hver menneskecelle inneholder 23 kromosonpar, eller altså 46 DNA-molekyler.

5. Jeg kan bruke et avkrysningskjema og forklare hvordan en dominant og en recessiv sykdom kan arves til et barn.

- En dominant sykdom krever at en av genvariantene i kromosonparet gir sykdom. Hvis sykdommen hadde sett ut som i skjemaet, ville sjansen for at barnet ble sykt vært 50%.

- En recissiv sykdom krever at begge genvariantene i kromosonparet gir sykdom. Hadde sykdommen vært som i skjemaet, ville det vært 25% sjanse for at barnet fikk disse to genvariantene og blir sykt.

Bilder lånt av Susanne Bakkebø.

6. Jeg kan forklare "arvelige sykdommer".

- Feil i enkelte gen kan føre til at proteinet som genet er oppskrift på ikke blir laget, eller at det blir laget feil. Slike feil kan gi alvorlige sykdommer, fordi proteiner har viktige oppgaver i cellen.

7. Jeg vet om arvelige sykdommer som er dominante og som er recissive.

- Dominante: Huntingtons sykdom, familiær hyperkolesterolemi og brystkreft.

- Recissive: Cystisk fiberose.

8. Jeg kan forklare utdypene om minst to arvelige sykdommer.

- Cystisk fiberose (recissiv):

- er den mest vanlige arvelige sykdommen.

- 1 av 30 nordmenn er bærere av sykdommen.

- skyldes mutasjoner i et gen som ligger på kromoson nr. 7.

- stor forskjell på hvor hardt den rammer forskjellige mennesker pga. de ulike typene
mutasjoner.

- kan føre til at kjertlene skiller ut seigt slim som kan tette lungene.

- forventet levealder er 40 - 50 år.

- kan behandles med antibiotika, slimløslige midisiner, lungetransplantasjon og forebyggende
trening.

- Brystkreft (dominant):

- hvert år får ca. 2000 norske kvinner diagnosen.

- årlig dør ca. 700 av sykdommen.

- er arvelig i ca. 5% av tilfellene.

- arvelig brystkreft skyldes mutasjon i BRCA-genet(et dominant gen). Kvinner med denne genfeilen har 60% større sjanse for å få brystkreft før de er 50 år.

- kreften utvikles når veksten av brystvev kommer ut av kontroll.

- hvis en mann har denne genfeilen vil han ikke få sykdommen, men føre den videre til en evt. datter.

9. Jeg vet forskjellen på "arv" og "miljø" og kan gi eksempler på egenskaper som blir bestemt av "arv", "miljø" og "arv og miljø".
- Når noe skyldes "arv" betyr det at du har arvet det av moren og faren din. Du har hatt det hele livet, og kommer antagelig til å ha det resten av livet også.

- Når noe skyldes "miljø" betyr det at du har blitt påvirket av miljøet rundt deg til å gjøre eller være slik du er.

Eks:

-Arv: øyenfarge, fargeblindhet, arvelige sykdommer og blodtype.

-Miljø: relgion, hårfrisyre og analfabet.

-Arv og miljø: temprament, høyde, musikalitet, spenst.

10. Jeg vet hva mutasjoner er og hvordan det kan oppstå.

- Mutasjoner er tilfeldige eller tilsiktede forandringer i arvematerialet, altså DNA'et. Forandringer i arvematerialet kan være:

- at en eller flere baser byttes ut med andre baser.

- en eller flere baser kan forsvinne.

-en eller flere baser kan komme til.

Det kan oppstå helt spontant, eller ved påvirkning av radioaktiv stråling eller kjemikalier, eller ved bruk av genteknologi. Røyking kan også føre til økt risiko for mutasjon i DNA'et.

Forsøk, uke 7

Forsøk, uke 7

"Sannsynligheten å få blå eller brune øyne"
Dato: 08.02.08
Gruppe: Madelen og Sara.

Hensikt:
Vi skulle finne ut hvor stor sannsynligheten for å få blå eller brune øyne var.

Utstyr:
- Avkrysningsskjema
- To mynter.

Hva gjorde vi:
- Vi skulle kaste to mynter 50 ganger. Krone-siden på mynten representerte brun og var altså dominant, den bestemte. Mynt-siden representerte blå og var da ressesiv. Brun er dominant, og vil alltid "vinne" når vi kaster myntene. For at øynene skulle bli blå, måtte begge mynt-sidene komme opp. Resultatet ble slik.
BB - Brune/Brune (gir brune)
Bb- Brune/blå (gir brune)
bb - blå/blå (gir blå)

Antall BB: 10 ganger
Antall Bb: 29 ganger
Antall bb: 11 ganger

I prosent:
Brune 78%
Blå 22%

Konklusjon:
Det var 78% tillfeller med brune øyne, og 22% tillfeller med blå øyne. Altså; flesteparten i verden har brune øyne.

Lekse, uke 7

Gener og arv
Svar på læringsmålene i uke 7.


1. Jeg kan tegne en dyrecelle og forklare hva de ulike delene gjør.


Bildet er lånt av min kjære Susanne.

- Cellekjernen inneholder DNA.
- I mitrokondiene skjer celleåndingen, enkle næringsstoffer omspaltes til vann, karbondioksid og energi.
- Robosomene bygger opp proteinene etter oppskriften i genene.
- Det indre kanalsystem sørger for å transportere og fordele proteiner rundt om i og ut av cellene.
- Cellemembran er en hinne rundt cellen, som regulerer stofftransporten inn og ut av cellene.
- Cytoplasma er alt inni cellen utenom kjernen.
- Cytosol består av celleskjelett, enzymer, næringstoffet, salter og vann.


2. Jeg vet hva DNA er og hvilke basepar det er bygd opp av.
- DNA er lange tråder med informasjon som cellene trenger for å bygge opp en kropp. Det er DNA som er arvestoffet i kroppen. De er bygd opp av baseparene A og T, og C og G.

3. Jeg vet hva et gen er, og kan forklare forskjellen på et gen og DNA.
- Et gen er en del av et DNA-molekyl som inneholder en bestemt oppgave, altså oppskriften på ett protein. Forskjellen på et gen og DNA er at DNA er resultat av at mange gen sitter sammen.

4. Jeg kan fortelle om proteinets roller i kroppen vår.
- Proteiner er livsviktige stoffer for alle celler, både som byggesteiner og som enzymer som for alle reaksjonene i cellene til å skje.

5. Jeg kan forklare proteinsyntesen, ved å bruke begrepene DNA, RNA, Ribosomer, Enzym, Aminosyre og Protein.
- Inni cellekjernen dannes det en kopi av DNA. Dette kalles RNA. Forskjellen er at T er buttet ut med U i baseparene. Når RNA'et er ferdig kopiert, løsner det, DNA'et lukker seg og RNA'et fester seg til ribosomet. Ribosomet lager et protein ved å koble sammen aminosyrer ut i fra oppskriften på RNA'et.

6. Jeg kan forklare de ulike stadiene av mitose ved hjelp av figurer.
- DNA-tråden åpnes og det kommer et enzym til. Enzymet leser av tråden og hele DNA-tråden kopieres. Kopiene kommer på en side og de orginale DNA-trådene på en annen side, det som forårsaker dette kalles centrioler. All DNA flyttes til sidene og cellekjernen går i oppløsning. DNA'et flyter nå fritt i cellen. Cellen deles i to, orginalen i den ene, og kopien i den andre.
Se tegninger og modeller på www.viten.no.

7. Jeg kan ved hjelp av krysningsskjema begrunne sannsynlighet for at en egenskap nedarves.
- Se forsøksraporten.

Lekse, uke 6

Gener og arv - og vanskelige valg

7.1
Vi kan dele egenskapene våre inn i tre grupper. Hvilke?
1. Egenskaper som bestemmes helt av arv. F. eks. øyenfarge, hårfarge og blodtype.
2. Egenskaper som påvirkes av både miljo og arv. F. eks. kroppsstørrelse, sportsprestasjoner og intellegens.
3. Egenskaper som bare bestemmes av miljø. F. eks. språk, frisyre og høflighet.

7.2
a) Lag din egen tegning som viser hvordan et kromoson er bygd opp.
- Se eget ark, klarer ikke tegne det på dataen.

b)Fortell hva et gen er og hvordan det virker.
- Et gen er en del av et DNA-molekyl. Vært gen inneholder ett bestemt budskap. I hvert gen er det en oppskrift på hvordan et protein skal bygges opp. Gener styrer hele prosessen med alt som skjer i kroppen, og hvordan hele individet skal se ut, utvikle seg og fungere.

c)Hva er Watson og Crick kjent for?
- De forstod hvordan DNA-molekylene er bygd opp.